fredag 18 januari 2008
Skal ta og fotografere litt det jeg har gjort og vise det her på bloggen.
Kan jo väre at "noen" liker det jeg har fixet.
Burde jo vise kattene mine, men det er utstilling på gang, så jeg vil heller overraske ;-)
Liv
tisdag 18 december 2007
måndag 3 december 2007
Lite uppdateringar
fredag 9 november 2007
Milo letar ungar

fredag 2 november 2007
Bare en uke til nu :-(
Vi har hatt elve fantastiske uker, ikke en eneste sykdomsdag, ingen uhell, nåja, en blomsterkrukke da, men pyttsann.
Nu er det seks hele dager till, og så fredagen om en uke da Tabby flytter til Landvetter og
Lillis flytter til Örebro.
På lördag er det Sabre, lille gulledukken som flytter helt til Ålesund, og så senker seg
stillheten over det Möllerske hjem.
Jeg gruer, og Tussi kommer sikkert å savne söskene sine veldig, selv om hun har onkel Milo.
Hva jeg skal gjöre istedet? Hadde tenkt å begynne med scrapbooking. det er alltid artti å läre nye saker syns jeg. Og kanskje kvilting, noe som tar masser av tid iallefall.
Og så skal jeg glemme å gi Fiona pillen (hahahaha) slik at hun og Milo kan få bebier på nyåret.
Og så håper jeg at jeg skal bli ferdig operert i tarmene snart, slik at jeg kan begynne å planlegge hverdagen litt bedre.
Ja det var den uka da.
onsdag 10 oktober 2007
S*Ja Znaju Bugatti Atlantic "LillBoris"
onsdag 3 oktober 2007
Oktober
Under: Bugatti "LillBoris" AtlanticTil v: Bristol "Tabby"Blenheim

Mine B kissunger, er de ikke vidunderlige? Nu er de 7 uker imorgen, og jeg begynner å forstå at de snart (fem uker går fort) skal flytte. De har alle helt ulike personligheter.
Tussi er modig og vill, hun går på som en dampmaskin. PusPus er töff og var först på toppen av klatrestillingen, og også först opp trappa til andre etasjen. LillBoris er mest forsiktig, men han er jo lillebror da., han titter gjerne på hvordan de andre gjör för han setter fart og hermer.
Tabby er nok vakrest av alle fire, en fantastisk gutt med flott hode og fluffig pels. Han vil gjerne nose på MonsterMajja, men har ved flere tilfeller fårr smake hennes venstrehook.
Alle sniker seg til en liten snutt fra mamma innimellom, men de er selvgående på fast mat nu.
Milo legger seg i oppfostringen med brutalt hard labb, så det er mye skrik og pip , men det er ingeen som gjemmer seg for han, så jeg regner med at han ikke biter eller bruker klörne.
Slik er det. Nu skal Milo og Fiona ut en stund slik at de små B-na får sove.
Vi höres.


